Skeive
perspektiver

Etter et liv i reiselivet fulgte Anne Holter en drøm og tok to år på Asker Kunstfagskole. I dag arbeider hun med foto, skriving og keramikk fra et verksted på Grünerløkka, der tiden går med til å lage underlige små personligheter. I installasjonen «Sagkoret» møter vi et kor av etterkommere etter menn som måtte bøte med livet i sirkelsagen eller mistet et lem på høvelbenken — et kor med mangfold, tristesse og sporadisk glede, ledet av altsopranen Konstanse.

Baron von Bulldog er alter egoet til Kjell Ingebrethsen Nordström — navnet han har brukt på provoserende, politiske og performative visninger med mote, kostymer og masker som forteller historier. Nordström har skapt ikoniske kostymer for film, TV, teater og dans, med kolleksjoner som «Propaganda», «The Eva Braun Kollektion», «Being Boring» og «Circus Maximus».

I det pågående prosjektet «MAN / MASK» portretteres alle de vidt forskjellige måtene det mannlige kjønnet kommer til uttrykk på. Hver maske lages etter et intervju om personens ambisjoner og drømmer. Her vises seks masker sammen med fotografier av personene som inspirerte dem.

I serien «Thumbnail — Preview of a Memory» oversettes det digitale forhåndsvisningsbildet til en analog forsvinningsakt. Verkene er tatt opp på lysfølsomt termopapir og begynner å falme i samme øyeblikk som de oppstår — lys, varme og tid blir bildets endelige redaktører. Aksentuert med neglelakk, et bokstavelig nikk til «thumbnail» og popestetikk, lever verkene i spennet mellom kropp, overflate og minne. Hvert verk er et unikt original som kan falme eller endre farge over tid.

Joan Lara er billedkunstner bosatt i Oslo, med bakgrunn fra TV-regi og profesjonell kunstnerisk praksis siden 2013. Arbeidene spenner over maleri, foto, video, installasjon og skulptur, og tar utgangspunkt i territorium og enkeltmennesker i møte med sosiale og politiske spørsmål — estetisk drevet, med en samfunnsdimensjon som ikke alltid er synlig. Verkene er innkjøpt til private samlinger i Spania og Norge.

Om «The boys also do ballet»: «Utsagnet i ballettstang-verket er selvbiografisk. Da jeg var liten, danset jentene ballett på skolen, mens guttene spilte fotball eller drev med judo. Jeg ville danse ballett, men det var ingen mulighet for det. Og jeg tror at umuligheten av at gutter danser ballett på skolen har en viss sammenheng med cruising-steder — nettopp på grunn av det behovet for å skjule homofile relasjoner.»

Billedkunstner som bor og arbeider i Bergen og i San Vito/Cagliari på Sardinia. Praksisen er basert på analog tegning — hovedsakelig storformat kulltegninger — der humor, kunst- og kulturhistorie havner i moshpit med vitenskap, surrealisme, erotikk, trolldom, natur, sorg og skamlyst. Det pågående prosjektet «Lysttanker» samler kulltegningene i et langsomt voksende arkiv av mannlige giganter — lysttankere — i erotisk-mytologiske scener av tvang, skamlyst og dyrkelse.

«Ved fysisk død har vi ritualer, påkledning og aksept for sorg. Det synliggjør. Dette er likskjorta for den sorg som for mange er skambelagt — ei usynlig sorg i den fysiske verden. Relasjonsdrept med viten og vilje.» Osbakks uttrykk kommer gjennom det tekstile i naturmaterialer: vev, applikasjon, brodering og søm. Det myke materialet kan dekomponeres, trådene løsnes fra hverandre; det varmer lagt mot kroppen og går tilbake til naturen om det kommer i jord.

Likrot er en norsk billedkunstner som lager arbeider i akvarell. Kunstneren er opptatt av blikkontakt og kontraster, og jobber ofte med temaer rundt kjønn og seksualitet.

Nils Jøran Riedl — ofte omtalt som «malerpresten» — er prest, forfatter og billedkunstner. I 2001 ble han historisk som den første presten i Norge som åpent levde i registrert homofilt partnerskap. Som kunstner er han en utpreget kolorist i brytningen mellom det abstrakte og det figurative, med over 70 separat- og fellesutstillinger siden debuten i 2002.

Verket «Pride heaven» henviser til en drøm om at himmelen er slik en vil; i Guds hus er det mange rom — bare ikke si det til noen! Mandorlaen midt i bildet, lyskransen som omgir hellige skikkelser i religiøs kunst, symboliserer guddommelig nærvær og foreningen av det jordiske og det guddommelige.

Paulina Tamara Cid har MFA fra University for the Creative Arts i London og BFA fra Kunsthøgskolen i Oslo. Praksisen er forankret i erfaringen som skeiv flyktning fra Chile, og beveger seg på tvers av fotografi, grafikk og videokunst — med (VHS-)glitch som konseptuell metode. Det som forstyrrer bildet blir et språk: ustabilitet og brudd som redskaper for å artikulere det som faller utenfor, det som ikke oversettes rent, det som systemet ikke har plass til.

«A Glitched Vacation» er basert på VHS-kassetter fra familieturer til Chile. Glitchen i bildene markerer ikke bare en teknisk feil, men en tilstand av å være i mellom — mellom språk, kulturer og identiteter.

Gjennom en serie ekspressive byster utforsker Per Egil Ramsøy grenselandet mellom det menneskelige og det mytiske. Verkene fungerer som fragmenter fra en tapt tidsalder, der hver skulptur bærer på en unik kraft eller kosmisk oppgave. Sentralt står kontrasten mellom det organiske, nesten uferdige, og det presise, gylne detaljarbeidet — jordnære teksturer møter himmelske symboler som stjerner og perler, og bygger en visuell bro mellom vår verden og det hinsidige.

«S K O D D A» er ikke et portrett. Det er en svart messe. Et passfoto, tatt i en fotoboks på Lillestrøm 4. juni 1993, river seg løs fra statens lille papirhelvete og blir ikon, relikvie, sår, alter og forbrytelse. Ronny Eie fyller seksten år. Fotoboksen er statens primitive kapell — den ber ikke om sjel, den ber om ansikt. Men Ronny gir den mer enn den kan bære: en skjønnhet som besmitter registeret. Svart-hvitt gjør ham ikke svak. Det gjør ham sakral.

Fotobasert billedkunstner med over tjue års bakgrunn fra mote, utdannet ved Bilder Nordic School of Photography og Esmod Oslo. Han har kuratert flere store utstillinger for Pride Art Norway (2022–2024), stått for oppbygging og kuratering av det offisielle Jahn Teigen-museet på Teigen Arena i Tønsberg, og vant førstepris i foto under Biennale De Genova 2025. «For meg har fotografi forbindelse med språk, harmoni, lyd og den usynlige verden.»

Halvorsen stiller ut et møbel påført tilrop og skjellsord — et vitnesbyrd om hatet skeive møter, gjort fysisk. Verket er i privat eie.

Verkene i «Paradise Lost»-syklusen har flere nivåer. Ett av dem er nettopp dette: De skeives århundrelange kamp for å bli velsignet, selv om man er skeiv. Kampen for å få leve, for å få lov til å elske, retten til å få ha vår tro og vår åndelighet. Kampen for å få aksept for at også vi skeive er skapt av Gud — og kampen for å nå frem til det hellige bortenfor menneskers og egen fordømmelse.